Nordre Bergan Gård

Nordre Bergan Gård
Eple, sider og drømmen om et nytt liv på landet
- Vi hadde aldri tørt å kjøpe gården om vi ikke hadde fått med tidligere eier som mentor på kjøpet, sier Tomine Vikse og Mikkel Stokke. De siste ni månedene har paret stått som eiere av Nordre Bergan Gård i Sandefjord. Nå er de opprinnelige Osloboerne klare for NM i Norges Beste Drikke.
- Mange har spurt oss om det var drømmen om småbruk som drev oss. Til det er svaret nei, sier Mikkel. – Dette var helt tilfeldig en mulighet som dukket opp. Ingen av oss hadde kjennskap til landbruk da jeg kom over annonsen på Finn om at gården var til salgs. Forhistorien til at vi valgte å selge leiligheten og flytte på landet, skyldtes at vi sist høst arbeidet en uke på en engelsk vingård. Å jobbe tett på naturen kjentes både godt og meningsfylt ut og satte i gang tanker om meningen med livet. Vi er begge glad i god mat og godt drikke. At det var en gård med siderproduksjon i tillegg til gresskar, korn og honning, - gjorde den bare mer attraktiv.
Tøft valg
-Jeg hadde vel ikke så mye tro på kjøp første gang vi var på visning, fortsetter Tomine. - 250 mål dyrket mark, 40 av disse med epler, 30 med gresskar og litt skog på toppen av det igjen, - det var liksom ikke noe lite småbruk heller. - Selv om vi måtte ta flere runder før vi bestemte oss, har vi jo kommet til duk og dekket bord, understreker Mikkel. - Utstyr, vel opparbeidete rutiner, eget presseri, kjeller til lagring og så videre, - vi kunne begynne å selge produktene med en gang. Vi hadde jo aldri hoppet i dette hvis ikke vi hadde tidligere eier med oss. Han bor to minutter unna gården og har vært en fantastisk støtte disse månedene. Selv hadde vi knapt sittet på en traktor før vi kom hit. Nå har vi tre stykker.
Frihet under ansvar
Tomine har innrettet seg som ingeniør på hjemmekontor. Han sa opp jobben i dykkebutikk med utstyr og kursing blant annet til brannvesen og forsvaret, - og har blitt bonde på heltid. – Det er stadig mye å lære, men for å låne et sitat: Er en ting enkelt,- hadde alle gjort det. Det er det vanskelige som gir mestringsfølelse. Å måtte spille på lag med naturen og samtidig ha stor påvirkning på hvordan det vokser og gror, gir en god følelse av å gjøre noe meningsfylt. Det er også vanvittig godt å kjenne at en har brukt kroppen fysisk når en legger seg. Men det gjelder å ha selvdisiplin, - det er lett å spore av. Når jeg ser tilbake på disse ni månedene har det ikke gått superbra men kanskje over all forventning.
Bratt læringskurve
Med på kjøpet fulgte eget presseri og siderkjeller hvor det produseres eplemost og sider på egne epler. I et hjørne står små 20 liters batcher hvor det eksperimenteres med 15 ulike typer gjær. – Folk er flinke til å dele kunnskap, men gjærtype må en finne ut på egen hånd , ler de. – Det er hemmelig. Selv stiller de både med issider og vanlig sider i NBD samt ren eplemost og eplemost med
aroniabær. -Vi en veldig spent på tilbakemelding på eple og aroniajuicen, som er et lite eksperiment for vår del. Den blandingen står også på tank i kjelleren med litt gjær, så vi håper at vi kan stille med den sideren i konkurransen til neste år, sier Mikkel som er i gang siderpoduksjons- utdannelse via Fagskolen i Innlandet.
Tekst og foto Trude Henrichsen