„Die neuere Cidergeschichte“

Sider og ikke minst fruktvin har en 200 år gammel, ganske ukjent historie i Norge. Ifølge en av våre viktigste etnologer, har det med utbredelse av den europeiske hage kulturen på 1700 tallet at vi får tilsvarende, men dog mye mindre hagekultur i Norge. Kulturen knyttes til den rikeste delen av borgerskapet.  Dette skjer på slutten av 1700 tallet i Norge og brer seg til gårder over hele Sør-Norge.  Hagene har et stort innslag av frukt og bær og for å kunne lagre disse må de syltes og saftes, og i vår sammenheng gjæres og blir til vin.

Kulturen med å bruke hagevekster til matauk brer seg utover på 1800 tallet og mange en kokebokforfatter understreker hvor viktig det er å kunne lage egen vin. Kjente kokebokforfattere som Schønberg Erken, er meget tydelig på dette. Fruktvin er i stor grad et kvinneunivers. Det er jo de som styrer matauken og matlaggingen, hvor også sylting, safting og vinlegging inngår.

Fruktvinen inngår etter hvert i en folkelig privat kultur der det blir viktig for husfrua å kunne servere god vin i dannede små glass og drukket på en sømmelig måte, ofte i rene kvinneselskap.  Med andre ord er det kvinene som bærer kunnskapen om fruktvin i Norge, men det er mennene som skal ta den ut i den kommersielle verden. For å kunne lage gode fruktvin er ofte sukker nødvendig ingrediens og sukker er før 1850 ikke allment tilgengelig og en meget dyr råvare.

Med billigere og mer tilgengelig sukker, et klart ønske om å utvikle norsk landbruk, europeiske impulser og kunnskap om fruktvinproduksjon. Bedre samferdsel gjør det enklere å frakte varer og etablere et marked. For noen engasjere entreprenører etableres det en kommersiell fruktvin produksjon fra 1890 årene, av dog ganske småskala de første årene.  Nordmenn kommer til å like denne norske utgaven av vin som egentlig var en hetvin hvor søthet og solid alkoholstyrke var viktig.