Nyere siderhistorie
NYERE SIDERHISTORIE
Norsk fruktvinhistorie – en lite fortalt historie
Sider og ikke minst fruktvin har en 200 år gammel, ganske ukjent historie i Norge. Ifølge en av våre viktigste etnologer, har det med utbredelse av den europeiske hage kulturen på 1700 tallet at vi får tilsvarende, men dog mye mindre hagekultur i Norge. Kulturen knyttes til den rikeste delen av borgerskapet. Dette skjer på slutten av 1700 tallet i Norge og brer seg til gårder over hele Sør-Norge. Hagene har et stort innslag av frukt og bær og for å kunne lagre disse må de syltes og saftes, og i vår sammenheng gjæres og blir til vin.
Kulturen med å bruke hagevekster til matauk brer seg utover på 1800 tallet og mange en kokebokforfatter understreker hvor viktig det er å kunne lage egen vin. Kjente kokebokforfattere som Schønberg Erken, er meget tydelig på dette. Fruktvin er i stor grad et kvinneunivers. Det er jo de som styrer matauken og matlaggingen, hvor også sylting, safting og vinlegging inngår.
Fruktvinen inngår etter hvert i en folkelig privat kultur der det blir viktig for husfrua å kunne servere god vin i dannede små glass og drukket på en sømmelig måte, ofte i rene kvinneselskap. Med andre ord er det kvinene som bærer kunnskapen om fruktvin i Norge, men det er mennene som skal ta den ut i den kommersielle verden. For å kunne lage gode fruktvin er ofte sukker nødvendig ingrediens og sukker er før 1850 ikke allment tilgengelig og en meget dyr råvare.
Med billigere og mer tilgengelig sukker, et klart ønske om å utvikle norsk landbruk, europeiske impulser og kunnskap om fruktvinproduksjon. Bedre samferdsel gjør det enklere å frakte varer og etablere et marked. For noen engasjere entreprenører etableres det en kommersiell fruktvin produksjon fra 1890 årene, av dog ganske småskala de første årene. Nordmenn kommer til å like denne norske utgaven av vin som egentlig var en hetvin hvor søthet og solid alkoholstyrke var viktig.
Perioden 1890 – 1914 Kunnskapsinnhenting og etablering
- Bergenseren Kristian Høye og Sjur Aga for begge offentlig støtte til å reise ut i Europa og lære om fruktvin blant annet i Geisenheim
- Produsenter etablerer seg innen fruktvin og sider. I Hardanger blant annet Hardanger Cideeri & Saftfabrik og Alsåker fruktpreservering. Blant rene fruktvinprodusenter etablers Fuhr i Grimstad og Røed gård på Filtvet i Hurum.
- Variabel tilgang på råvarer ikke minst epler. Liten kontroll på fruktproduksjonen som ofte er tungvinn. Bær som rips, blåbær og ikke minst stikkelsbær blir mye brukt, men ettervært blir rabarbra dominerende.
Perioden 1910 – 1930 Avholdstid, monopol og etableringsiver
- 1 verdenskrig gir gode inntekter for fruktvinprodusentene og flere produsenter etablerer seg rundt om i Sør-Norge. Men Hardanger ciederi & saftfabrikk får ikke med seg disse årene da selskapet opphører i 1914. Fabrikken på Aga fortsetter kun med saft og sylting.
- Produsentene organiserer seg i 1923 i Norske fruktvinprodusenters forening.
- Det innføres forbud mot salg av hetvin i 1919, men det er lite effektiv og oppheves i 1924. Det selges fruktvin i periode, men da med lavere alkoholinnhold. Men dette er vanskelig og er ofte høyere enn tillatt.
- Salget reguleres med etablering av Vinmonopolet i 1922, men samlagene blir viktig salgskanal. Salget øker særlig mot slutten av perioden selv om fruktvin aldri blir noen favoritt hos Vinmonopolet.
Perioden 1930-1945 Glansperiode, konsolidering og det eneste du fikk
- Nærmere 15 produsenter av fruktvin i Norge, med Fuhr eller Grimstad gartneri som var det egentlig navnet, som den helt klart dominerende. De fleste lever kort og går inn før krigen. Det gjelder også Alsaker fruktpreservering som går inn i 1941 det siste sideri i Hardanger.
- Salget går gjennomgått godt gjennom perioden og ligger på nærmere 300 000 – 400 000 liter via Vinmonopol og Samlag. Prisen ligger gjennomgående på det halv av importerte konkurrenter av druevin.
- Pga internasjonal vinkrise og krav fra vinland som Frankrike og Portugal presses Norge til å sette opp avgiftene på norsk fruktvin mot å få rimeligere eksport av gjødsel, fiks og metaller til de samme landene.
- Krigsavgift innføres av tyskeren på salg av alkohol
- Norsk fruktvin blir, ettersom import blir meget vanskelig, noe av det eneste du får på Vinmonopolet. Men også produsentene lider pga mangel på sukker. Dette påvirker kvaliteten.
Perioden 1945- 1975 Krise, sukkermangel, entreprenørene dør, men også en ny glanstid
- Etter en vanskelig start de første årene etter krigen øker salget utover på 50 og 60 tallet og når en salgstopp i 1974 på over 450 000 liter året før reklameforbudet for alkohol innføres.
- De ledende personene inne norsk fruktvin dør alle i løpet 1950 tallet og blant dem Mons Fuhr i Grimstad og Frants Michaelsen på Filtvet
- Men fortsatt er de ledende merkene som Fuhr Fino og Golden Power meget populære og holder fortsatt halve prisen ifht de utenlandske konkurrentene.
- Krigsavgift blir til gjenreisningsavgift og så til et varig alkohol avgiftsystem knyttet til alkoholstyrke. Dette bidrar til å redusere alkoholnivå i norske fruktvin.
Perioden 1975 – 2000 Begynnelsen på slutten, lite innovasjon og svakvinene overtar
- Salget stagnerer og faller utover på 1980 tallet til under 100 000 liter i 1990
- Av produsenter er det kun Fuhr og Røed gård igjen med de samme gamle merkene fra nesten 80 år tilbake. Fuhr legger ned i 1996 og Røed gård i 2006 etter et forsøk på modernisering av design og redusert sukker- og alkoholinnhold på slutten av 90 tallet
- De siste flaskene Fuhr Fino og Golden Power forsvinner ut av Vinmonopolets hyller rundt 2005 samtidig som den nye norske sideren er på vei inn.
Skrevet av Bernt Bucher Johannessen