Beskyttede betegnelser for sider i Norge

Foto: Marius Dalseg

Beskyttede betegnelser for sider i Norge

Norge har i dag to siderprodukter med Beskyttet geografisk betegnelse: Sider fra Hardanger og Sider fra Sogn. Ordningen sikrer at sideren har dokumentert geografisk opphav, er produsert etter fastsatte krav, og at smak og kvalitet kan knyttes direkte til landskap, klima og lokal kunnskap.

Denne artikkelen gir en samlet og nøytral oversikt over hva beskyttede betegnelser innebærer, hvorfor ordningen er viktig, og hva som kjennetegner de to norske sidertypene som i dag er vernet.

Hva er en beskyttet geografisk betegnelse?

Beskyttet geografisk betegnelse er en offentlig kvalitetsordning som forvaltes av Stiftelsen Norsk Mat. Ordningen skal sikre sammenhengen mellom et produkt og det geografiske området det kommer fra.

For sider betyr dette blant annet krav til:

  • avgrenset geografisk område
  • lokale råvarer
  • produksjonsmetode
  • dokumentert kvalitet og kontroll

Kun produkter som oppfyller regelverket kan bruke den beskyttede betegnelsen. Dette gir forbrukerne trygghet og beskytter produsentene mot misbruk av navn og opprinnelse.

Les mer om ordningen hos Stiftelsen Norsk Mat.

Sider fra Hardanger

Landskap, klima og tradisjon

Hardanger har en av Norges lengste tradisjoner for epledyrking. Fjordklimaet med varme somre og kjølige høstnetter gir epler med god balanse mellom sukker og syre. Dette gir et råstoff som egner seg godt til sider med friskhet, struktur og tydelig eplepreg.

Siderproduksjon i Hardanger kan dokumenteres helt tilbake til middelalderen, og regionen har hatt kommersiell siderproduksjon siden tidlig 1900-tall. Sider fra Hardanger var det første alkoholholdige produktet i Norge som fikk Beskyttet geografisk betegnelse allerede i 2009.

Produksjon og klassifisering

For å kunne bruke betegnelsen må:

  • eplene dyrkes i Hardanger
  • pressing, gjæring og lagring skje i regionen

Sider fra Hardanger produseres i ulike alkoholklasser og klassifiseres som tørr, medium eller søt.

Produsenter i Hardanger:

Hardangerbonden

På austsida av Sørfjorden i Hardanger ligg Sekse. Der bur Bonden Ingrid, Drengen Bård, Odelsjento Ida og Vetlajento Tuva.
På garden dyrkar dei eple som vert vidareforedla i sideriet. Sideriet ligg midt i tunet og her går heile produksjonen føre seg.

Lofthus Sideri

Lofthus sideri er fire nabobruk på Lofthus som i lag freistar å laga god eplejuice og sider. I bratte skråningar dyrkar me epla våre, solrikt til vendt mot sørvest. I lag med eit godt jordsmonn og gunstig klima med lange sumardagar gjev dette epla den søte og syrlege smaken som er så viktig for ein god eplejuice, og ikkje minst, ein god sider. Utsalet vårt ligg mellom fruktre og gardstun i enden av Dronningstien på Lofthus i Hardanger, og me kan tilby iskald eplejuice som perfekt avslutning på turen, eller eit glas med sider.

Syse Gard

Innerst i Hardangerfjorden i Ulvik finn du Syse Gard med flott utsikt over Ulvikpollen. Vi er en allsidig vestlandsgard med produksjon av både frukt og lammekjøt  som er foredla og selt i eige gardsutsal.

EPLI SIDERI

Historien til Epli Sideri starta i 2015 på familiegarden på Sekse i Hardanger.

Epli er eit gammelt ord for eple som i tidligere tider vart nytta i dagligtale i Hardanger og stammar opprinnelig frå norrøn tid.

Hardanger Saft og Siderfabrikk

Hardanger Saft og Siderfabrikk er ein tradisjonell fruktgard med storproduksjon av eplemost og sider. Familiegarden ligg i ei sørvendt helling med beste klimatiske tilhøve for fruktdyrking.

Harding Økologiske Sideri

Juli 2020 debuterte 2019-årgangen av den første økologiske sideren fra Hardanger på Vinmonopolet. Bak Harding Sideri står Jan Ove Nes som lærte å lage sider av sin bestefar.

Sider fra Sogn

Opphav og Særpreg

Sogn er et av Norges eldste fruktområder. Kombinasjonen av bratt terreng, morenejord, fjordlandskap og lang modningstid gir frukt med høy naturlig syre, tydelig aroma og god fargeutvikling.

Sider fra Sogn kjennetegnes av høy smaksintensitet og presisjon, og kan være både stille og musserende. Fargen varierer fra lys strågul til dyp ravgul eller rosa, avhengig av råvarer og stil.

Sider fra Sogn ble tildelt geografisk beskyttet betegnelse i januar 2026 i forbindelse med den internationale messen Grüne Woche: Sider fra Sogn har fått geografisk beskyttet betegnelse

Stiler og produksjonskrav

Minimum 80 % av råvarene skal være epler dyrket i Sogn. Sideren lages av gjæret most, uten tilsetning av vann eller ekstern alkohol.

Sider fra Sogn deles inn i fem undertyper:

  • syrefrisk stil
  • tanninpreget stil
  • sider med bær og frukt
  • botanisk stil
  • dessertsider

Produsenter i Sogn:

Norane Fruktgard

Gården ligger sørvendt til nede ved Sognefjorden, like ved hvor det historiske «Slaget ved Fimreite» sto i 1184. Sjøslaget skjedde i praksis like utenfor og vi har brukt dette i vår markedsføring av jusvariantene som 1184 Sognamost.

Ølmheim siderhage

Ølmheim siderhage ligg langs Sognefjorden, på Ølmheim midt mellom Sogndal og Leikanger. Her driv Sigrid Ølmheim og Endre Kleiveland fruktgard med eple, pærer og plommer. Den store fjorden gjer til at området vårt er godt eigna til fruktdyrking, med milde vintrar og passeleg varme somrar.

Amble Gård

Amble Gård ligger i Kaupanger, innerst i Sognefjorden. Her driver vi med økologisk frukt, økologisk grovfor produksjon, turisme, skogbruk og jakt. Vi driver 35 daa økologisk epleproduksjon fordelt på sortene Aroma, Discovery og Eden.

Odelsgut

Ved Haug Gard inviterer vi deg til å koble deg til naturen, møte oss og våre dyr, samt nyte forfriskende drikker, alt mens positiv energi og entusiasme flyter fritt.

Bolstad Neverdal Fruktgard

Me er familien Bolstad/Neverdal (Erik, Torill og 3 born) som bur på Skjolden i Luster kommune, innerst i Sognefjorden.

Familien på Balholm

Balholm

Balholm AS ble etablert i 1996 av Åge Eitungjerde . Da Åge tok over frukthagen i Balestrand på midten av 90-tallet, han så etter nye måter å utnytte frukta på.

Likheter og forskjeller

Både Sider fra Hardanger og Sider fra Sogn har beskyttet geografisk betegnelse og er basert på lokale epler dyrket i sine respektive regioner. Produksjonen skjer etter strenge og tydelig definerte krav, noe som sikrer en klar sammenheng mellom smak, råvarer og geografisk opphav. Samtidig skiller de to sidertypene seg fra hverandre gjennom ulike naturgitte forhold, som klima og jordsmonn, samt gjennom forskjeller i historisk utvikling, stilinndeling og sensorisk uttrykk. Til sammen viser Sider fra Hardanger og Sider fra Sogn bredden og mangfoldet i norsk siderproduksjon.

Beskyttede betegnelser spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Ordningen gir forbrukeren trygghet om både opprinnelse og kvalitet, samtidig som den beskytter produsenter og regionale navn mot misbruk. I tillegg bidrar beskyttede betegnelser til å bevare kulturlandskap, håndverk og lokal kunnskap, og til å styrke verdiskapingen i landbruket. For norsk sider utgjør ordningen et viktig rammeverk for videre utvikling, kvalitet og langsiktig bærekraft.

Posted in Artikler