Sider og ikke minst fruktvin har en 200 \u00e5r gammel, ganske ukjent historie i Norge. If\u00f8lge en av v\u00e5re viktigste etnologer, har det med utbredelse av den europeiske hage kulturen p\u00e5 1700 tallet at vi f\u00e5r tilsvarende, men dog mye mindre hagekultur i Norge. Kulturen knyttes til den rikeste delen av borgerskapet.\u00a0 Dette skjer p\u00e5 slutten av 1700 tallet i Norge og brer seg til g\u00e5rder over hele S\u00f8r-Norge.\u00a0 Hagene har et stort innslag av frukt og b\u00e6r og for \u00e5 kunne lagre disse m\u00e5 de syltes og saftes, og i v\u00e5r sammenheng gj\u00e6res og blir til vin.<\/p>\n
Kulturen med \u00e5 bruke hagevekster til matauk brer seg utover p\u00e5 1800 tallet og mange en kokebokforfatter understreker hvor viktig det er \u00e5 kunne lage egen vin. Kjente kokebokforfattere som Sch\u00f8nberg Erken, er meget tydelig p\u00e5 dette. Fruktvin er i stor grad et kvinneunivers. Det er jo de som styrer matauken og matlaggingen, hvor ogs\u00e5 sylting, safting og vinlegging inng\u00e5r.<\/p>\n
Fruktvinen inng\u00e5r etter hvert i en folkelig privat kultur der det blir viktig for husfrua \u00e5 kunne servere god vin i dannede sm\u00e5 glass og drukket p\u00e5 en s\u00f8mmelig m\u00e5te, ofte i rene kvinneselskap.\u00a0 Med andre ord er det kvinene som b\u00e6rer kunnskapen om fruktvin i Norge, men det er mennene som skal ta den ut i den kommersielle verden. For \u00e5 kunne lage gode fruktvin er ofte sukker n\u00f8dvendig ingrediens og sukker er f\u00f8r 1850 ikke allment tilgengelig og en meget dyr r\u00e5vare.<\/p>\n
Med billigere og mer tilgengelig sukker, et klart \u00f8nske om \u00e5 utvikle norsk landbruk, europeiske impulser og kunnskap om fruktvinproduksjon. Bedre samferdsel gj\u00f8r det enklere \u00e5 frakte varer og etablere et marked. For noen engasjere entrepren\u00f8rer etableres det en kommersiell fruktvin produksjon fra 1890 \u00e5rene, av dog ganske sm\u00e5skala de f\u00f8rste \u00e5rene.\u00a0 Nordmenn kommer til \u00e5 like denne norske utgaven av vin som egentlig var en hetvin hvor s\u00f8thet og solid alkoholstyrke var viktig.<\/p>\n
Skrevet av Bernt Bucher Johannessen<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Sider og ikke minst fruktvin har en 200 \u00e5r gammel ganske ukjent historie i Norge. If\u00f8lge en av v\u00e5re viktigste etnologer, har det med utbredelse av den europeiske hage kulturen p\u00e5 1700 tallet at vi f\u00e5r tilsvarende, men dog mye mindre hagekultur i Norge. <\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":2081,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[50],"tags":[125],"produktfylke-tag":[],"produsentfylke":[],"class_list":["post-3328","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler","tag-siderhistorie"],"acf":[],"yoast_head":"\n