![\"Et](\"https:\/\/www.siderlandet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Siderlandet_Illustrasjon_1.jpeg\" "\\"Siderlandet_Illustrasjon_1\\"")
\n\t\tEt transkontinentalt skogbelte som bredte seg fra Nord-Amerika til Vest-Europa. Kilde: Juniper & Mabberley 2019: 23, kort 2.\n\n\t\tPoding ble veien til utbredelse\n\t<\/h3>\n\t
Ved Tian Shan fjellene i Sentral-Asia var skogen fri for de stadig tilbakevendende iskappene, hovedsakelig p\u00e5 grunn av varme havvinder fra s\u00f8r i det Indiske hav. Andre ideelle faktorer som jordsmonn regn, varme, mm. l\u00e5 til rette for at eplet over tid kunne vokse frem. Utbredelsen av eplet ble hjulpet av skogens store dyr som bj\u00f8rner, hjorter, og villhester. Sistnevnte, et grovt tyggende trekkdyr, benyttet \u00abSilkeveien\u00bb som migrasjonsrute og spredte dermed mange eplefr\u00f8 mot vest. Det bet\u00f8d at eplet, fra tiden omkring landbrukets fremvekst i det 2. \u00e5rtusenet fvt. (f\u00f8r vor tid), var et naturlig supplement til landbruket i Mesopotamia. Her ble poding en n\u00f8dvendig probleml\u00f8ser for folkene som dyrket den fruktbare jorden mellom elvene Tigris og Eufrat. Poding er en transplantasjon av plantevev fra \u00e9n eplesort til en annen lignende sort. Ved \u00e5 pode, fremfor \u00e5 plante et fr\u00f8, sparer bonden tid fordi han ikke beh\u00f8ver \u00e5 vente p\u00e5 vekst helt fra fr\u00f8spiring, og i tillegg er han helt sikker p\u00e5 hvilken eplesort som vil vokse frem p\u00e5 den nypodede trestammen, og med \u00e5rene utgj\u00f8re kronen p\u00e5 treet<\/p>\n\t\t\t\t![\"Id\u00e9en](\"https:\/\/www.siderlandet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Siderlandet_Illustrasjon_2.png\" "\\"Siderlandet_Illustrasjon_2\\"")
\n\t\tId\u00e9en med podning versus vegetativ forplantning som f\u00f8lge av fr\u00f8formering er fint illustrert her. Kilde: Juniper & Mabberley 2019: 106. Tegning Rosemary Wise.\n
\n\t\tFrukt brer seg i Europa\n\t<\/h3>\n\t
En meget viktig oppdagelse i historien til frukt, epler og sider. Ideen om \u00e5 plante frukthager kjenner vi fra adskillige historier som for eksempel Babylons hengende haver, fra Homers vers om Odysseus\u00b4 frukthager og senere fra romernes adskillige nedskrivninger. Nettopp romerne var utrolig flinke til \u00e5 f\u00e5 tanker og observasjoner ned p\u00e5 skrift, og derfor kan vi med overveiende sannsynlighet si at sideren formelt begynte i Romerriket. Den romerske forfatteren, Plinius den eldre (23-79), har i sitt store verk Naturalis Historia<\/em> skrevet om hvordan frukt b\u00f8r behandles b\u00e5de f\u00f8r og etter innh\u00f8sting. Plinius har meninger om hvordan frukt b\u00f8r lagres; i nordvendte lagerrom med ventilerende vinduer p\u00e5 et hevet gulv over den kalde og fuktige jordbunnen. Tanker som f\u00f8rst ble relevante i Norge mange hundre \u00e5r senere. Takket v\u00e6re Karl den Store (742-814) fikk de vestlige delene av Europa oppleve en fornyet fredstid etter en urolig periode preget av mange folkevandringer etter Romerrikets fall i \u00e5r 476. Det bet\u00f8d arbeidsro for dedikerte, kristne ildsjeler og flere munkeordener s\u00e5 derfor dagens lys, heriblant Cistercienser-ordenen grunnlagt \u00e5r 1098 i Citeaux i Bourgogne i Frankrike. Munkene var flinke til \u00e5 dyrke jorden, var arbeidsomme og ikke minst s\u00e6rdeles forretningsorienterte. De fant seg til rette i England og fra midten av 1100-tallet ogs\u00e5 i deler av Norge. I Hardanger kunne de observere et annet klima, et mer mildt klima enn ute ved kysten. Denne klimaendringen var viktig i forhold til fruktdyrkingen da munkene allerede befant seg langt mot nord, helt p\u00e5 60* breddegrad, p\u00e5 lik linje med S\u00f8r-Gr\u00f8nland, Canada, Sibir og omr\u00e5der som generelt er bedre kjent for permafrost enn storstilt fruktdyrking<\/p>\n\t\t\t\t Dette klarte munkene og hele klostervesenet bidro generelt med viktige forbedringer i fruktdyrkingen, som eksempelvis podekunsten. Aldehage<\/em> var en frukthave og apal<\/em> betydde et eple eller epletre. Den tidligste dokumentasjonen vi har p\u00e5 fruktsalg i Norge daterer seg til den 2. august 1665 hvor Lars Amundsen Aga (1630-ca. 1685) l\u00e5 i Bergen med sin b\u00e5t for \u00e5 selge sure kirseb\u00e6r. Samtidig var det et sj\u00f8slag mellom nederlenderne og engelskmennene, og da myndighetene i Bergen i ettertid kalte inn vitner til avh\u00f8r m\u00e5tte Lars oppgi navn og \u00e5rsaksforklaring til sitt opphold i byen. N\u00e5r det gjelder poding var gardbruker Lars Larsson Bleie (1756-1827) tidlig ute for han l\u00e6rte seg podning i 1775. Han podet morelltr\u00e6r p\u00e5 Bleie av podekvister som han hadde f\u00e5tt fra presteg\u00e5rden i Ullensvang. Bleiegarden var tidlig kjent for morelldyrking. Rundt samme tid h\u00f8rer vi om Asbj\u00f8rn M\u00e5ge som arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re frukt flytende og han ble tildelt premie for denne jobben av Det Nyttige Selskap i Bergen i 1774. Han hadde \u00abvist stor iver med frukttr\u00e6rs planting, innpodning og (hadde) innrettet en bekvem maskin for \u00e5 presse most av frukten\u00bb. En annen harding, gartner, smed og stortingsmann, Johannes Pedersen Aga (1767-1838), importerte i 1792 to Gravensteinsepletr\u00e6r til Aga i S\u00f8rfjorden i Hardanger. Eplene importeres fra Hamborg via handelsmenn i Bergen og ble plantet i jorden 1792. En eplevariant som fremdeles trives i dag i Norge og f\u00e5, om noen andre eplesorter, har generert mer \u00f8konomi til landet enn Gravensteinsorten.<\/p>\n Kort etter unionsoppl\u00f8sningen med Danmark i 1814 ble det p\u00e5 Tokheim ved Odda f\u00f8dt en gutt ved navn Knud Knudsen Bustetun (1832-1915). Han skulle bli s\u00e6rdeles viktig for fruktdyrking i Norge. Knud var allerede som ung gutt sterkt opptatt av plantevekst, s\u00e6rlig frukttr\u00e6r, og han tilegnet seg kunnskap fra utlandsturer s\u00e5 fort han kunne; tyske tidsskrifter om epledyrking holdt han livet ut etter sin studietur til Pomologische Institutt<\/em> i Reutlingen ved Stuttgart i Tyskland i 1862. Knudsen kunne kunsten \u00e5 fotografere og takket v\u00e6re hans iherdige innsats har vi mange innblikk i datidens fruktdyrking. Selv hadde han p\u00e5 et tidspunkt over 150 forskjellige eplesorter \u00e5 se etter p\u00e5 Tokheimgarden. P\u00e5 1800-tallet var fruktdyrking ofte en del av et g\u00e5rdsbruk med sauehold og frukten ble derfor plassert i et mer utilgjengelig terreng.<\/p>\n Frukttreet ble plantet i den r\u00f8ysdominerte delen av g\u00e5rdsbruket, fikk lov \u00e5 passe seg selv og s\u00e5 ble fruktene innh\u00f8stet n\u00e5r de var modne. Frukttr\u00e6rne var mye h\u00f8yere enn dagens tr\u00e6r, og som det fremg\u00e5r av Knudsens bilder ble eplene plukket og nedlagt i sm\u00e5 pileflettede kurver og s\u00e5 oppbevart i silde-t\u00f8nner med tanke p\u00e5 videre distribuering (se illustrasjon 5)<\/strong>. Fruktdyrking var en tungvint jobb, og fruktbondens bekymringer stoppet ikke med innh\u00f8stningen. Seilasen fra fjordene ut til avsettingsomr\u00e5dene var v\u00e6ravhengig og tidkrevende, og prisen for overmoden frukt var lavere enn prisen p\u00e5 helt ferske, friske og faste frukter. Denne fruktdistribueringen endrer seg p\u00e5 midten av 1800-tallet, hvor dampskipet og ruteb\u00e5tstrafikken tar til. Dampdrevne skip kunne dekke lange distanser hurtigere enn tidligere seilb\u00e5ter (se illustrasjon 6)<\/strong>. Det bet\u00f8d st\u00f8rre omsetningsradius og ikke minst \u00f8kt omsetningsmengde. Nye tider var p\u00e5 vei med avviklingen av handelslovene i 1842 og 1857, hvor tilgangen p\u00e5 sukker endrer seg. En viktig del av siderens historie.<\/p>\n\t\t\t\t Skrevet av Kasper Wrem Anderson<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Sideren har en lang og facinerende historie. Les videre.<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[50],"tags":[126,51,125],"produktfylke-tag":[],"produsentfylke":[],"class_list":["post-478","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler","tag-historie","tag-norsk-sider","tag-siderhistorie"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"Kart](\"https:\/\/www.siderlandet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Siderlandet_Illustrasjon_3.jpeg\" "\\"Siderlandet_Illustrasjon_3\\"")
\n\t\tKart som p\u00e5 enkel m\u00e5te viser hvor Hardanger ligger i langstrakte Norge. Illustrasjon Thor Oddvar Havn.\n\t\t\t\t![\"Dronebilde](\"https:\/\/www.siderlandet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Siderlandet_Illustrasjon_4.jpg\" "\\"Siderlandet_Illustrasjon_4\\"")
\n\t\tDronebilde over N\u00e5 i Vikebygd (mars, 2022). De r\u00f8de bygninger nede til venstre er Edel Sideri og den fine, hvite bygningen som ligger ytterst p\u00e5 kaiplassen er fine dining restauranten Siderhuset Ola K. Droneansvarlig: Thor Oddvar Havn.\n\n\t\tNorsk frukt\n\t<\/h3>\n\t
\n\t\tKnud Knudsen\n\t<\/h3>\n\t
\n\t\tFruktdyrking er krevende, men sukkeret blir «frigitt»\n\t<\/h3>\n\t
![\"Dampskipet](\"https:\/\/www.siderlandet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Siderlandet_Illustrasjon_6-scaled.jpg\" "\\"Siderlandet_Illustrasjon_6\\"")
\n\t\tDampskipet ligger til kai p\u00e5 Naa lenge f\u00f8r kj\u00f8pmannsbutikk, boligbyggeri, skule, og fine dining har sett dagens lys. Kilde: Finn M\u00e5ge, postkort i privateie. \n\t